EU-anskaffelsesforordningen

EU-anskaffelsesforordningen er den samlede regelpakken i EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning (COM(2026) 590), lagt fram 9. september 2026. Én forordning skal erstatte de tre anskaffelsesdirektivene fra 2014. Det er et forslag, ikke vedtatt rett. Det skal behandles av Europaparlamentet og Rådet, og ingen leverandør må gjøre noe nå.

Hvordan fungerer EU-anskaffelsesforordningen?

Forslaget heter offisielt en forordning «on public contracts and concessions» (Public Procurement Act). Den opphever direktivene 2014/23/EU, 2014/24/EU og 2014/25/EU (artikkel 146). Forslaget er merket som EØS-relevant, har hjemmel i TEUV artikkel 114 og har saksnummer 2026/0265(COD).

Forskjellen på et direktiv og en forordning er viktig. Et direktiv må hvert land skrive om til egen lov. I Norge er det gjort gjennom anskaffelsesloven og forskriftene. En forordning gjelder direkte og likt i alle EU-land. For Norge må den først innlemmes i EØS-avtalen og så gjennomføres «som sådan» i norsk rett. Det skjer først etter at EU har vedtatt den.

Noe blir som før. EØS-terskelverdiene i artikkel 2 er uendret: 5 404 000 euro for bygg og anlegg og konsesjoner, 140 000 euro for varer og tjenester hos statlige oppdragsgivere, 216 000 euro hos andre oppdragsgivere, 432 000 euro i forsyningssektorene og 750 000 euro for sosiale tjenester, helse- og utdanningstjenester. De justeres fortsatt annethvert år mot GPA. Kunngjøringene publiseres fortsatt i TED. Håndhevingsdirektivene (89/665/EØF og 92/13/EØF) videreføres, og forsvars- og sikkerhetsanskaffelser etter direktiv 2009/81/EF holdes utenfor (artikkel 78).

Dette er hovedgrepene:

• Lavere omsetningskrav: Kvalifikasjonskrav til årlig omsetning kan normalt ikke overstige 50 % av kontraktens årlige verdi (artikkel 27 nr. 7).
• Kortere rammeavtaler: maks 3 år med én leverandør og 5 år med flere (artikkel 103).
• Tre prosedyrer i stedet for fem: åpen prosedyre, dynamisk prosedyre og innovasjonsprosedyre.
• Mer vekt på kvalitet: Kvalitet skal telle minst 30 % av poengene, og minst 50 % i arbeidsintensive kontrakter (artikkel 98).
• Dokumentasjon én gang: En elektronisk egnethetstjeneste bygger på once only-prinsippet og erstatter ESPD-skjemaet og e-Certis.
• Nye kunngjøringer og åpne data: Offentlige sammendrag erstatter dagens kunngjøringsskjemaer, og hvert land får et nasjonalt datarom for anskaffelser.
• Europeisk preferanse: et frivillig verktøy for oppdragsgiver.
• Utelukkelse: 12 obligatoriske utelukkelsesgrunner uten selvvasking (artikkel 25) og 8 valgfrie med selvvasking (artikkel 26). Selvvasking betyr at leverandøren kan vise at den har ryddet opp. Mottak av markedsvridende utenlandske subsidier er en ny grunn.

Hva betyr det for deg som leverandør?

Hvis forslaget blir vedtatt, blir reglene like i hele EU og EØS. Prosedyrer, frister og dokumentasjon blir de samme enten du leverer tilbud i Norge, Sverige eller Tyskland.

Et eksempel: En norsk SMB vil levere tilbud på en kontrakt verdt 10 millioner kroner i året. I dag kan oppdragsgiver kreve en årlig omsetning på inntil det dobbelte, altså 20 millioner kroner. Med artikkel 27 nr. 7 vil kravet normalt ikke kunne overstige 5 millioner kroner. Flere små bedrifter kan dermed kvalifisere. Verktøy som Cobrief hjelper deg å følge med på anbudene, uansett hvilket regelverk de er utlyst etter.

Vanlige spørsmål

Når gjelder dette?

Ikke ennå. Forslaget behandles nå i Europaparlamentet og Rådet. Forordningen får anvendelse to år etter at den trer i kraft (artikkel 149), realistisk tidligst i 2029. De digitale verktøyene har egne frister i forslaget: EU-verktøyet for digitale virksomhetsbevis skal være teknisk klart innen 30. juni 2028 (artikkel 133), og nasjonale registre skal være koblet til innen 15. juni 2029 (artikkel 29). For Norge kommer innlemmelsen i EØS-avtalen i tillegg.

Gjelder forordningen i Norge?

Ikke automatisk. Forslaget er merket som EØS-relevant. Når EU har vedtatt det, må det innlemmes i EØS-avtalen før det kan gjennomføres i norsk rett. Til da gjelder anskaffelsesloven og forskriftene som før.

Endres terskelverdiene?

Nei. Artikkel 2 viderefører dagens nivå, og verdiene justeres fortsatt annethvert år, som i dag.

Kort sagt: EU-anskaffelsesforordningen er et forslag om å samle anskaffelsesreglene i én felles lov for hele EU. For norske leverandører kan den bety enklere dokumentasjon og lavere terskel for å delta, men først om noen år, og først etter at Norge har tatt den inn i EØS-avtalen.