Hva er et
nasjonalt datarom for anskaffelser
Også kjent som: National Public Procurement Data Space (NPPDS), nasjonalt dataområde, Public Procurement Data Space (PPDS)
Et nasjonalt datarom for anskaffelser er det sentrale tilgangspunktet for all anskaffelsesinformasjon i et land, slik det er beskrevet i EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning (COM(2026) 590), lagt fram 9. september 2026. Hvert land skal ha ett. Det er et forslag, ikke vedtatt rett.
Hvordan fungerer et nasjonalt datarom for anskaffelser?
Etter artikkel 134 skal hvert medlemsland etablere eller utpeke ett nasjonalt datarom (National Public Procurement Data Space). Det er både det sentrale tilgangspunktet for anskaffelsesinformasjon i landet og kontaktpunktet mot EUs felles datarom for anskaffelser (Public Procurement Data Space, PPDS, artikkel 135). Datarommet må være etablert, eid og kontrollert i EØS, og dataene skal lagres i EØS.
Oppdragsgivere sender offentlige sammendrag gjennom datarommet, men det skal inneholde mye mer anbudsdata enn kunngjøringene (artikkel 134 nr. 3 til 5):
- alle offentlige sammendrag over terskelverdi, og tilsvarende informasjon under terskelverdi
- kontrakter tildelt etter unntakene, som egenregi og offentlig-offentlig samarbeid
- inngåtte og fullførte kontrakter fra 10 000 euro under terskelverdi
- deltakere og utfall, underleverandører, konkurransegrunnlag, tilbud og kontrakter
- budsjett og EU-midler, enkeltbetalinger og deltakelse fra små og mellomstore bedrifter
- risikofaktorer som korrupsjon og samarbeid mellom leverandører om priser (kollusjon), klager og deltakelse fra land utenfor EU
Informasjonen skal leveres så snart som mulig, og senest 20 dager etter at den oppsto. Den skal være tilgjengelig i minst 10 år. Medlemslandene skal innføre bøter for brudd på leveringsplikten. Fra det nasjonale datarommet går informasjonen videre til EUs datarom innen 10 dager (artikkel 135). Konkurransemyndigheter, riksrevisjoner og finansetterretning får direkte tilgang også til informasjon som ikke er offentlig.
EUs datarom finnes allerede og skal bygge videre på eksisterende nasjonale databaser, uten at noe dupliseres. Publisering av utlysninger skjer fortsatt i TED.
Hva betyr det for deg som leverandør?
Hvis forslaget blir vedtatt, blir markedet mer gjennomsiktig, også under terskelverdi og gjennom hele kontraktsløpet. Du kan se hvem som vinner hva, til hvilken pris, og hvordan kontraktene faktisk blir gjennomført. Det gir bedre grunnlag for å velge hvilke konkurranser du skal satse på.
Det er ikke avklart hvordan Norge vil løse dette. En mulighet er at Doffin blir Norges nasjonale datarom, eller at Doffin kobles til et slikt datarom. I dag må du ofte be om innsyn eller lese anskaffelsesprotokollen for å få vite det samme. Verktøy som Cobrief hjelper deg å gjøre anbudsdata om til innsikt du kan bruke.
Vanlige spørsmål
Når gjelder dette?
Ikke ennå. Forslaget behandles i Europaparlamentet og Rådet. Forordningen får anvendelse to år etter at den trer i kraft (artikkel 149), realistisk tidligst i 2029. For Norge kommer innlemmelse i EØS-avtalen i tillegg.
Blir tilbudet mitt offentlig?
Tilbud og kontrakter skal leveres til datarommet, men ikke all informasjon der blir offentlig. Noe er bare tilgjengelig for myndigheter som konkurransemyndigheter og riksrevisjoner.
Blir Doffin borte?
Det sier ikke forslaget noe om. Det er opp til hvert land å etablere eller utpeke datarommet, og datarommet skal bygge videre på eksisterende nasjonale databaser.
Kort sagt: Det nasjonale datarommet samler all anskaffelsesinformasjon i et land på ett sted, fra første kunngjøring til siste betaling. For leverandører betyr det mer åpenhet om hvem som kjøper hva, og hvem som vinner.