klimaregnskap

Et klimaregnskap er en systematisk oversikt over utslippene av klimagasser fra en virksomhet, et prosjekt eller et produkt, målt i CO₂-ekvivalenter (CO₂e). I offentlige anskaffelser brukes det til å dokumentere klimafotavtrykket til det oppdragsgiver kjøper, ofte med tall fra EPD-er for materialene. Det er et av de mest konkrete verktøyene for å følge opp klima- og miljøhensyn og grønne anskaffelser i praksis.

Hvordan fungerer et klimaregnskap?

De fleste klimaregnskap for virksomheter følger GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) eller ISO 14064-1. Utslippene deles i tre grupper:

• Scope 1: Direkte utslipp fra egen drift, for eksempel diesel i egne maskiner og biler.
• Scope 2: Utslipp fra innkjøpt energi, som strøm og fjernvarme.
• Scope 3: Alle andre indirekte utslipp i verdikjeden, blant annet fra innkjøpte varer og tjenester, transport og avfall.

For bygg brukes gjerne ordet klimagassregnskap. Siden 1. juli 2022 har byggteknisk forskrift (TEK17) § 17-1 krevd et klimagassregnskap ved oppføring og hovedombygging av boligblokker og yrkesbygg, basert på NS 3720. For enkeltprodukter er det EPD etter EN 15804 som gir tallene. I dagligtale brukes klimaregnskap og klimagassregnskap ofte om hverandre.

I anskaffelsesretten kom 30 %-regelen for klima og miljø i FOA § 7-9 1. januar 2024. Fra 1. juli 2026 står den i anskaffelsesloven § 5b, som del av reglene om samfunnshensyn. Oppdragsgiver kan bruke klimaregnskap på tre måter:

1. Som tildelingskriterium: Oppdragsgiver evaluerer klimafotavtrykket til det som kjøpes, dokumentert med EPD eller et prosjektspesifikt regnskap etter NS 3720. Grunnlaget er en livssyklusanalyse, og kriteriet kan kombineres med livssykluskostnader etter FOA § 18-2.
2. Som kontraktsvilkår: Du skal levere klimaregnskap for kontrakten og rapportere på reduksjon underveis. Etter anskaffelsesloven § 5p skal kontrakten ha sanksjoner hvis du ikke leverer det du har lovet.
3. I begrenset grad som kvalifikasjonskrav: Oppdragsgiver kan be om dokumentert miljøledelse, for eksempel ISO 14001 eller Miljøfyrtårn.

En viktig nyanse: Et generelt klimaregnskap for hele virksomheten din kan normalt ikke brukes som tildelingskriterium. Kriteriet må ha tilknytning til det som kjøpes, jf. FOA § 18-1 og anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 3. Det er utslippene fra leveransen som teller, ikke hvor grønn bedriften er totalt.

Et eksempel: En kommune skal bygge ny barneskole og vekter «klimagassutslipp fra materialer og byggeplass» med 30 prosent. Entreprenøren leverer et prosjektklimaregnskap etter NS 3720 for fasene A1–A5, altså fra råvarer og produksjon via transport til selve byggingen. Lavkarbonbetong og stål med EPD trekker tallene ned, og elektriske maskiner på en utslippsfri byggeplass kutter utslippene i A5. I kontrakten forplikter entreprenøren seg til å dokumentere at tallene holder, med dagmulkt hvis sluttrapporten uteblir.

Hvorfor er klimaregnskap viktig for deg som leverandør?

Når klima og miljø vektes minst 30 prosent, kan klimatallene dine avgjøre konkurransen. Har du oversikt over egne utslipp og får EPD-er raskt fra underleverandørene, bruker du mindre tid på tilbudet og står sterkere i evalueringen.

Et klimaregnskap for virksomheten er nyttig selv om det sjelden evalueres direkte. Det viser hvor utslippene dine ligger, gir grunnlag for bærekraftsrapportering (ESG) og peker på tiltak som gir lavere tall i neste tilbud. Verktøy som Cobrief hjelper deg å se hvilke klimakrav og -kriterier en konkurranse har før du begynner å skrive.

Vanlige spørsmål

Må vi ha klimaregnskap for å delta i offentlige anbud?

Nei, ikke som et generelt krav. Men mange konkurranser ber om klimaregnskap for selve leveransen, eller vekter klimafotavtrykk som tildelingskriterium. Uten tall stiller du svakere.

Hvordan dokumenterer vi scope 3?

Start med de største innkjøpene. Bruk EPD-er og utslippsdata fra leverandørene dine der de finnes, og standardiserte utslippsfaktorer for resten. Vær åpen om hvilke tall som er målt og hvilke som er beregnet.

Hva er forskjellen på klimaregnskap og EPD?

Et klimaregnskap summerer utslippene for en virksomhet eller et prosjekt. En EPD beskriver ett produkt. EPD-ene er ofte byggeklossene i klimaregnskapet.

Kort sagt: Et klimaregnskap viser hvor mye klimagasser noe slipper ut. I offentlige anskaffelser er det tallene for selve leveransen som teller, og de kan avgjøre hvem som vinner.