ESG

ESG står for Environmental, Social and Governance, altså miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Det er markedets og finansbransjens samlebegrep for hvordan en virksomhet håndterer bærekraft. I offentlige anskaffelser bruker loven et annet ord: samfunnshensyn. For deg som leverandør betyr ESG i praksis tre ting: krav i konkurransene, plikter etter åpenhetsloven og, for de aller største, bærekraftsrapportering.

Hvordan fungerer ESG i offentlige anskaffelser?

Oppdragsgiver spør sjelden etter «ESG» med det ordet. I stedet kommer konkrete krav etter anskaffelsesloven §§ 5a–5p, som gjelder fra 1. juli 2026. Slik passer bokstavene inn:

• Miljø (E): Etter § 5b skal oppdragsgiver ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser. Når tildelingskriteriene vektes, skal klima og miljø vektes minst 30 prosent, eller være blant de tre høyest prioriterte.
• Sosiale forhold (S): § 5m handler om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Her må du ofte vise at du gjør aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. I tillegg kommer krav til lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger og antall ledd underleverandører etter §§ 5e–5k, ofte kalt Norgesmodellen.
• Selskapsstyring (G): Ryddig drift og etterlevelse, som skatteattest (§ 5l) og andre seriøsitetskrav. Etter § 5p skal kontrakten ha egnede sanksjoner ved brudd på vilkår etter §§ 5b til 5m.

DFØ hjelper oppdragsgiverne med en veileder for aktsomhetsvurderinger og høyrisikolisten, en oversikt over produkter med høy risiko for brudd på menneskerettighetene. Grunnlaget er felles i EØS: anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 18 nr. 2 krever at leverandører følger miljø-, sosial- og arbeidsrett, og artikkel 70 åpner for særlige kontraktsvilkår om miljø og sosiale forhold.

Utenfor selve konkurransen gjelder to lover. Åpenhetsloven (i kraft 1. juli 2022) gjelder større virksomheter, det vil si de som oppfyller to av tre vilkår: salgsinntekt over 70 millioner kroner, balansesum over 35 millioner kroner eller mer enn 50 årsverk. De skal gjøre aktsomhetsvurderinger etter OECDs retningslinjer (§ 4), publisere en redegjørelse innen 30. juni hvert år (§ 5) og svare på forespørsler om informasjon (§ 6). Bærekraftsrapportering etter EUs CSRD er tatt inn i regnskapsloven, med rapportering etter de europeiske standardene ESRS, trinnvis fra regnskapsåret 2024 for de største foretakene. EU vedtok i 2026 forenklinger (Omnibus I) som begrenser kravet til foretak med over 1 000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning.

Et eksempel: En tekstilleverandør leverer tilbud på arbeidstøy til et helseforetak. Tekstiler står på høyrisikolisten, så leverandøren må dokumentere aktsomhetsvurderinger for fabrikkene sine. Kontrakten har vilkår om etisk handel, med rett for oppdragsgiver til å revidere leverandørkjeden og sanksjoner ved brudd. I tillegg er klima- og miljøhensyn et tildelingskriterium vektet 30 prosent.

Hvorfor er ESG viktig for deg som leverandør?

Selv om du er for liten til å være omfattet av åpenhetsloven eller CSRD, treffer ESG deg gjennom kundene. Store kunder og offentlige oppdragsgivere må kartlegge leverandørkjeden sin, og da får du spørsmålene. Har du miljødokumentasjon, lønnsvilkår og aktsomhetsvurderinger klare, kan du bruke det samme materialet i mange tilbud. Mangler det, risikerer du lavere poeng på tildelingskriteriene, eller sanksjoner etter at kontrakten er signert. Verktøy som Cobrief hjelper deg å se hvilke krav til miljø og sosiale forhold en konkurranse stiller, før du bruker tid på tilbudet.

Vanlige spørsmål

Kan oppdragsgiver kreve en ESG-rapport som kvalifikasjonskrav?

Kvalifikasjonskrav må ha sammenheng med kontrakten og stå i forhold til den. Et generelt krav om ESG-rapport eller ESG-rating for hele selskapet er derfor vanskelig å forsvare. Oppdragsgiver kan derimot kreve konkret dokumentasjon, for eksempel miljøledelse eller aktsomhetsvurderinger, når det passer kontrakten.

Gjelder åpenhetsloven små bedrifter?

Ikke direkte. Loven gjelder bare større virksomheter. Men kundene dine må vurdere leverandørene sine, så du møter ofte de samme spørsmålene i kontrakter og egenerklæringer.

Er ESG det samme som samfunnshensyn?

Nesten. ESG er markedets og finansbransjens begrep og dekker hele virksomheten. Samfunnshensyn er lovens begrep og handler om hva oppdragsgiver kan og skal kreve i den enkelte anskaffelsen.

Kort sagt: ESG er bærekraft i finansspråk, samfunnshensyn er bærekraft i lovspråk. I en offentlig konkurranse møter du ESG som konkrete krav etter anskaffelsesloven §§ 5a–5p.