EPD

En EPD (Environmental Product Declaration) er et standardisert og tredjepartsverifisert dokument som viser et produkts miljøpåvirkning gjennom livsløpet, for eksempel klimagassutslipp, energibruk og ressursforbruk. Tallene bygger på en livsløpsanalyse etter felles regler for produktgruppen. En EPD sier ikke om produktet er «miljøvennlig», bare hvilke tall det har.

På norsk kalles den ofte miljødeklarasjon, og den er en av flere deklarasjoner du møter i offentlige anskaffelser. Til forskjell fra et miljømerke gir en EPD ingen godkjenning, men tall du kan sammenlikne og bruke i et klimaregnskap.

Hvordan fungerer en EPD?

En EPD lages etter ISO 14025, som beskriver såkalte type III-miljødeklarasjoner. For byggevarer gjelder i tillegg EN 15804+A2. Selve beregningen er en livssyklusanalyse (LCA) etter ISO 14040 og 14044, gjort etter produktkategoriregler (PCR). Reglene sørger for at like produkter regnes på samme måte.

Tallet du oftest møter i anbud, er GWP (Global Warming Potential): klimagassutslipp i kg CO₂e per deklarert enhet. Livsløpet deles i moduler. A1–A3 er produksjon, A4 er transport til byggeplass og A5 er selve byggingen. Modulene B, C og D dekker bruk, avhending og gjenvinning.

En uavhengig verifikator kontrollerer EPD-en før den publiseres hos en programoperatør. I Norge er det EPD-Norge (epd-norge.no). En EPD derfra er gyldig i fem år.

Oppdragsgiver kan bruke EPD på tre måter når de følger opp klima- og miljøhensyn:

• Som minstekrav i kravspesifikasjonen: For eksempel «maks X kg CO₂e per m³ betong», dokumentert med EPD.
• Som tildelingskriterium: Lavest GWP for sammenliknbare produkter gir best uttelling.
• Som datakilde i klimagassregnskapet: Klimagassregnskapet etter TEK17 § 17-1 og NS 3720 skal blant annet dekke modulene A1–A4, og tallene hentes fra EPD-er.

Krav om EPD må stå i forhold til det som kjøpes, og oppdragsgiver må godta likeverdig dokumentasjon. Merk også forskjellen fra en merkeordning: Miljømerker som Svanemerket og EU Ecolabel er type I etter ISO 14024 og gir «godkjent» eller «ikke godkjent» mot faste krav. En EPD er type III og gir kvantitative tall til sammenlikning.

Et eksempel: En betongprodusent leverer til et nytt kommunalt skolebygg der konkurransen krever lavkarbonbetong. Produsenten legger fram en prosjektspesifikk EPD som viser at GWP for A1–A3 ligger under grenseverdien oppdragsgiver har satt. Tallene går rett inn i entreprenørens klimagassregnskap for bygget.

Hvorfor er EPD viktig for deg som leverandør?

Uten EPD kan du ikke dokumentere klimatallene for produktet ditt. Da må kunden ofte bruke generiske verdier, og de er gjerne høyere enn tallene for ditt faktiske produkt. En god EPD kan dermed gi deg og entreprenøren du leverer til bedre poeng.

EPD-en er også gjenbrukbar: Lager du den én gang, kan du bruke den i alle konkurranser i gyldighetsperioden. Verktøy som Cobrief hjelper deg å se hvilke konkurranser som krever EPD eller vekter klimagassutslipp, slik at du vet hva du må ha klart.

Vanlige spørsmål

Er EPD det samme som miljømerke?

Nei. Et miljømerke viser at produktet oppfyller bestemte krav. En EPD gir bare tallene, uten å si om de er gode eller dårlige.

Hvor lenge er en EPD gyldig?

En EPD fra EPD-Norge er gyldig i fem år. Blir miljøindikatorene vesentlig dårligere i perioden, må den oppdateres.

Kan vi bruke en bransje-EPD?

Ofte ja. Mange oppdragsgivere godtar bransje-EPD-er. En produktspesifikk EPD gir likevel mer nøyaktige tall, og ofte lavere.

Kort sagt: En EPD er produktets klimaregnskap på ett ark. Den gir oppdragsgiver tall å sammenlikne og deg dokumentasjon å konkurrere med.