Nye anskaffelsesregler fra 1. juli 2026: Dette er endringene
Stortinget vedtok 5. februar 2026 omfattende endringer i anskaffelsesloven. Vi går gjennom hva som faktisk endrer seg fra 1. juli, hva som forblir likt, og hva det betyr for deg som leverer tilbud til det offentlige.
Fra 1. juli 2026 trer flere viktige endringer i anskaffelsesloven i kraft. Selv om endringene i det store og hele ikke snur regelverket på hodet, merker vi at mange virksomheter er usikre på hva de egentlig innebærer. Her er en gjennomgang av hovedpunktene, basert på Stortingets vedtak 5. februar 2026 og veiledningsarbeidet til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Innslagspunktet heves fra 100 000 til 500 000 kroner
Den endringen som vil merkes raskest, er at innslagspunktet for når anskaffelsesloven gjelder, økes fra 100 000 til 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Det samme beløpet er lagt inn i anskaffelsesforskriften. Anskaffelser under dette nivået faller utenfor loven, og oppdragsgivere står langt friere til å inngå små kontrakter direkte. Stortinget har i tillegg bedt regjeringen komme tilbake med en modell for justering av innslagspunktet, blant annet for prisvekst, hvert tredje år. Det er foreløpig et anmodningsvedtak, ikke en lovfestet automatikk.
For leverandører betyr det at det offentlige får større handlingsrom for direktekjøp i det lille sjiktet. Det er ikke fritt fram, det offentlige skal fremdeles opptre forretningsmessig, men kunngjøringsplikten og de detaljerte prosedyrekravene faller bort under 500 000.
Bærekraft kommer inn i formålsbestemmelsen
Bærekraft løftes inn i § 1, og det presiseres at effektivitet ikke skal gå på bekostning av anstendige arbeidsforhold eller andre etiske og sosiale krav. Miljømessig bærekraft handler om at anskaffelsens påvirkning på klima og miljø skal være forsvarlig. Dette er først og fremst en signalendring, men formålsbestemmelsen brukes aktivt når regelverket skal tolkes, og vil derfor påvirke hvordan tvister og innsigelser vurderes framover.
30 prosent klima- og miljøvekting lovfestes
Hovedregelen om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent, videreføres i all hovedsak, men flyttes fra forskriften og inn i loven (ny § 5 b). Plikten gjelder fra lovens innslagspunkt, altså fra 500 000 kroner. Det betyr at klima- og miljøkrav forblir en sentral konkurransefaktor, og at leverandører som har gjort hjemmeleksen sin på dokumenterte miljøtiltak, fortsatt vil ha en reell fordel.
Sikkerhet og beredskap får et tydelig rettsgrunnlag
Sikkerhets- og beredskapshensyn tas inn i formålsbestemmelsen, og det innføres en ny § 5 d som gir oppdragsgivere uttrykkelig rettsgrunnlag til å stille slike krav i alle faser av en anskaffelse. Bestemmelsen gjelder for alle anskaffelser som omfattes av loven, ikke bare de som faller inn under sikkerhetsloven.
I praksis kan dette bety strengere kvalifikasjonskrav til leverandørenes kompetanse på sikkerhet, tildelingskriterier som premierer god beredskap, og kontraktsvilkår om for eksempel leveringssikkerhet eller lokal tilstedeværelse der det er saklig begrunnet. For leverandører i sektorer som helse, energi, IKT og forsyning vil dette være verdt å følge tett.
Norgesmodellen samles i loven
Kravene fra Norgesmodellen, blant annet om lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger, lovfestes og samles i selve anskaffelsesloven. Innholdet er i stor grad det samme som i dag, men reglene blir lettere å finne fram til og mer enhetlig håndhevet. I tillegg innføres plikt for oppdragsgivere til å ha sanksjoner ved brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn, slik at det blir reelle konsekvenser av å ikke følge opp egne krav til lønn, arbeidsvilkår og lærlingbruk. Underleverandørbruk, dokumentasjonskrav og lærlingplikt er fortsatt relevante temaer i tilbudsfasen.
Innovasjon og skriftlig anskaffelsesstrategi
Nye bestemmelser løfter fram oppdragsgivers handlingsrom til å fremme innovasjon gjennom sine anskaffelser. I tillegg får oppdragsgivere plikt til å ha en skriftlig anskaffelsesstrategi med faste rutiner for hvordan samfunnshensyn skal ivaretas, og strategien skal være offentlig tilgjengelig. For leverandører er det en konkret fordel: du kan lese hva en oppdragsgiver faktisk prioriterer før du bestemmer deg for å by, og bruke det aktivt i tilbudet ditt.
Det som ikke trer i kraft 1. juli
Den ene store endringen som ikke trer i kraft 1. juli 2026, er opphevelsen av § 4 om de grunnleggende prinsippene for nasjonalt regulerte anskaffelser. Den utsettes i påvente av et nytt, forenklet nasjonalt regelverk for anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Når det forenklede regelverket kommer, vil det være den neste store milepælen for anskaffelser i Norge. DFØ er allerede i gang med å lage veiledning til disse endringene.
Hva betyr det for deg som leverer tilbud?
For de fleste leverandører er hovedbudskapet at de grunnleggende spillereglene består. Konkurransene under 500 000 kroner forsvinner fra det formelle regelverket, men det er ingen grunn til å tro at oppdragsgivere slutter å sammenligne tilbud i dette sjiktet. Klima og miljø vektes som før, Norgesmodellen er der fortsatt, og sikkerhet og beredskap får større oppmerksomhet enn tidligere.
DFØ har varslet at oppdatert regelverksveiledning kommer i mai og praktisk rettet veiledning i juni, så mer detaljer er på vei før reglene trer i kraft. Vi i Cobrief følger arbeidet tett og oppdaterer både anbudsordboken og produktet vårt i takt med at det nye regelverket settes ut i livet. Har du spørsmål om hva endringene betyr for konkrete konkurranser, er du velkommen til å ta kontakt.