seriøsitetskrav

Seriøsitetskrav er kontraktsvilkår som oppdragsgivere stiller i offentlige anskaffelser for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Kravene skal sikre at arbeidstakere har ordentlige lønns- og arbeidsvilkår, og at seriøse bedrifter ikke utkonkurreres av useriøse aktører.

Hvordan fungerer seriøsitetskrav?

Seriøsitetskrav tas inn som kontraktsvilkår i konkurransegrunnlaget og forplikter leverandøren gjennom hele kontraktsperioden. I motsetning til kvalifikasjonskrav, som vurderes før kontrakten tildeles, gjelder seriøsitetskrav under selve utførelsen av oppdraget.

Kravene er forankret i anskaffelsesforskriften og er en sentral del av Norgesmodellen, regjeringens satsing på å bruke offentlige innkjøp til å fremme et seriøst arbeidsliv. De nasjonale minimumskravene gjelder først og fremst bygg- og anleggsarbeid og renholdstjenester.

Hva kreves?

De viktigste seriøsitetskravene som er innført gjennom Norgesmodellen inkluderer:

• Begrensning i leverandørkjeden: Maksimalt to ledd underleverandører under hovedleverandøren (FOA §§ 8-13 og 19-3)
• Betaling via bank: Lønn og godtgjørelse skal betales via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling
• Lønns- og arbeidsvilkår: Vilkårene skal ikke være dårligere enn gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler
• Obligatorisk tjenestepensjon: Leverandøren må ha pensjonsordning for sine ansatte
• HMS-kort: Ansatte i bygge- og anleggsbransjen skal ha gyldig HMS-kort
• Lærlingkrav: Minst 10 % av arbeidede timer skal utføres av lærlinger i relevante fag

Oppfølging er avgjørende

Det hjelper lite å stille strenge krav dersom de ikke følges opp. Oppdragsgivere må ha systemer for kontroll og sanksjoner ved brudd, for eksempel dagbøter, tilbakehold av betaling eller heving av kontrakt. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å holde oversikt over hvilke seriøsitetskrav som gjelder i ulike konkurranser.

Seriøsitetskrav er blitt et sentralt virkemiddel i kampen mot arbeidslivskriminalitet i Norge. Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 650 milliarder kroner årlig, og gjennom tydelige kontraktsvilkår kan denne innkjøpsmakten brukes til å fremme et trygt og rettferdig arbeidsliv.