sikkerhet og beredskap i anskaffelser

Sikkerhet og beredskap i anskaffelser handler om at oppdragsgiver kan stille krav som gjør samfunnet mindre sårbart, for eksempel til informasjonssikkerhet, eierskap og leveringssikkerhet i en krise. Fra 1. juli 2026 står dette uttrykkelig i anskaffelsesloven § 5d. Regelen gir oppdragsgiver en mulighet, ikke en plikt.

Hvordan fungerer sikkerhet og beredskap i anskaffelser?

Anskaffelsesloven § 5d sier at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Oppdragsgiver bør vurdere å stille slike krav der det er relevant. Sikkerhet og beredskap er også tatt inn i lovens formålsparagraf (§ 1). Hensikten er å gjøre oppdragsgivere mer bevisste, ikke å innføre nye plikter. Regelen er en del av lovens nye kapittel om samfunnshensyn.

Oppdragsgiver kan bruke regelen på flere måter:

• Kvalifikasjonskrav: for eksempel krav til leverandørens informasjonssikkerhet.
• Krav i kravspesifikasjonen: for eksempel om konfidensialitet, driftssikkerhet eller hvor data lagres.
• Tildelingskriterier: der god beredskap kan gi uttelling.
• Kontraktsvilkår: for eksempel plikt til å varsle ved endringer i leverandørkjeden eller eierskap, beredskapslagre eller leveringsgaranti i krise.
• Innretning av konkurransen: for eksempel delkontrakter eller parallelle rammeavtaler, slik at oppdragsgiver ikke blir avhengig av én leverandør.

Oppdragsgiver kan også be om informasjon om hvem som eier leverandøren. Avvisning på grunn av eierskap kan følge av sanksjonsregelverket (forskrift om restriktive tiltak).

Det finnes en grense. EØS-avtalen gjelder fortsatt, så sikkerhet og beredskap kan ikke brukes til å skjerme norske leverandører fra europeisk konkurranse. Kravene må være forholdsmessige og følge de grunnleggende prinsippene i § 4. Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er ikke omfattet av § 5d. De følger sikkerhetsloven kapittel 9 og forsvars- og sikkerhetsanskaffelsesforskriften.

Et eksempel: Et IT-selskap leverer tilbud på drift av et fagsystem for et sykehus. Konkurransen ber om oversikt over eiere og underleverandører, dokumentasjon på ISO 27001 og en beskrivelse av hvordan driften holdes i gang ved et større strømbrudd. Selskapet har dette klart og bruker det som et konkurransefortrinn.

Hvorfor er sikkerhet og beredskap viktig for deg som leverandør?

Forvent flere spørsmål om eierskap, underleverandører, datalagring og leveringssikkerhet, særlig innen helse, energi, IKT og forsyning. Ha dokumentasjonen klar før konkurransen kommer: sertifiseringer som ISO 27001, en beredskapsplan og en oversikt over leverandørkjeden. Da slipper du å lete i siste liten.

Regelen henger også sammen med klimakravene. Etter § 5b kan oppdragsgiver gjøre unntak fra klimakrav når de går på bekostning av vesentlige interesser innen helse, sikkerhet eller beredskap. Les mer i bloggposten vår om nye anskaffelsesregler fra 1. juli 2026. Verktøy som Cobrief hjelper deg å se hvilke sikkerhetskrav en konkurranse stiller, før du begynner på tilbudet.

Vanlige spørsmål

Må oppdragsgiver stille krav om sikkerhet og beredskap?

Nei. § 5d er en «kan»-regel. Oppdragsgiver bør vurdere slike krav der det er relevant, men har ingen plikt til å stille dem.

Gjelder regelen for alle anskaffelser?

Den gjelder anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesloven, altså fra innslagspunktet på 500 000 kroner. Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har egne regler.

Kan jeg bli avvist fordi selskapet mitt har utenlandske eiere?

Ikke bare fordi eierne er utenlandske. Kravene må være saklige og forholdsmessige. Avvisning på grunn av eierskap kan likevel skje når sanksjonsregelverket krever det.

Kort sagt: Sikkerhet og beredskap er nå en synlig del av anskaffelsesloven. For deg som leverandør betyr det at god dokumentasjon på sikkerhet og leveringsevne blir en større del av tilbudet.