forholdsmessighet

Forholdsmessighet er et grunnleggende prinsipp i offentlige anskaffelser som krever at krav, prosedyrer og dokumentasjon skal stå i rimelig forhold til det som kjøpes. Prinsippet er nedfelt i anskaffelsesloven § 4 og gjelder for alle offentlige innkjøp fra 500 000 kroner ekskl. mva. (innslagspunktet ble hevet fra 100 000 kroner 1. juli 2026).

Hvordan fungerer forholdsmessighet?

Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at oppdragsgiver skal tilpasse konkurransen til anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. En liten anskaffelse krever ikke like strenge krav til dokumentasjon og prosess som en stor. Tenk på det som en vektskål: kravene som stilles må balansere mot det oppdragsgiver faktisk trenger.

Prinsippet setter grenser i begge retninger. Oppdragsgiver kan ikke stille urimelig strenge kvalifikasjonskrav som ekskluderer ellers kvalifiserte leverandører, og kravspesifikasjonen kan ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med anskaffelsen. Samtidig må prosessen være grundig nok til å sikre konkurranse og likebehandling.

Når er forholdsmessighet spesielt viktig?

Prinsippet får stor praktisk betydning for anskaffelser under nasjonal terskelverdi:

• Under 500 000 kr: Anskaffelsesregelverket gjelder ikke, så heller ikke forholdsmessighetsprinsippet
• Fra 500 000 kr til 1,3 mill. kr: Oppdragsgiver kan ofte henvende seg direkte til én eller noen få leverandører uten en formell konkurranse, men bør hente inn tilbud fra flere når verdien og markedet tilsier det
• Over nasjonal terskelverdi (1,3 mill. kr): Prosedyrereglene i forskriften stiller detaljerte krav til gjennomføring av konkurransen

Forholdsmessighet påvirker også valg av tildelingskriterier og krav til dokumentasjon i konkurransegrunnlaget. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å forstå hvilke krav som stilles i den enkelte konkurransen og tilpasse tilbudet deretter.

Forholdsmessighet er ett av fem grunnleggende prinsipper i norsk anskaffelsesrett, sammen med konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Sammen sikrer disse prinsippene at offentlige innkjøp gjennomføres effektivt og rettferdig, uten at prosessen blir mer omfattende enn det behovet tilsier.