Terskelverdier forklart: beløpsgrensene som styrer hvor anbudene havner

«Terskelverdi» høres ut som noe bare jurister trenger å bry seg om. Det stemmer ikke. Terskelverdiene avgjør hvor et anbud blir kunngjort, hvilke regler innkjøperen må følge, og dermed hvor du må lete for å finne oppdragene. Og i 2026 ble flere av grensene endret. Her er oversikten.

Hva en terskelverdi er

En terskelverdi er en beløpsgrense i regelverket om offentlige anskaffelser. Når den anslåtte verdien av et innkjøp passerer en terskel, slår strengere regler inn. Blant annet må innkjøpet kunngjøres, så alle interesserte leverandører får vite om konkurransen. Alle beløpene i regelverket er uten merverdiavgift.

Verdien beregnes for hele avtaleperioden, med opsjoner og forlengelser, ikke per år. Det overrasker mange, særlig ved rammeavtaler. Innkjøperen har heller ikke lov til å dele opp et innkjøp som naturlig hører sammen, bare for å komme under en grense.

De tre nivåene i Norge

Litt forenklet er det tre nivåer å kjenne til:

Under 500 000 kroner: Innkjøpet faller utenfor anskaffelsesregelverket. Denne grensen ble hevet fra 100 000 til 500 000 kroner 1. juli 2026, og det er en av de største endringene i regelverket på flere år. Her kan innkjøperen gå rett til én leverandør uten konkurranse, men skal fortsatt kunne begrunne valget saklig.
Over den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner: Innkjøperen må kunngjøre konkurransen nasjonalt, i Norge på Doffin. Da er anbudet synlig og søkbart for alle.
Over EØS-terskelverdiene: Konkurransen må i tillegg kunngjøres i TED, EUs felles anbudsdatabase, og leverandører fra hele EØS kan delta.

Mellom 500 000 og 1,3 millioner kroner gjelder regelverkets grunnprinsipper (konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet), men uten kunngjøringsplikt. Noen innkjøpere velger likevel å legge slike konkurranser ut på Doffin frivillig, men det er unntaket. De fleste innkjøpene i dette sjiktet finner du ikke i noen database. Der er det synlighet og relasjoner som gjelder.

EØS-terskelverdiene som gjelder nå

EØS-terskelverdiene er like i hele EU/EØS og justeres annethvert år av Europakommisjonen. De gjeldende verdiene for 2026–2027 trådte i kraft i Norge 21. april 2026. De viktigste, omregnet til norske kroner:

Vare- og tjenestekontrakter, statlige myndigheter: 1,63 millioner kroner
Vare- og tjenestekontrakter, andre oppdragsgivere (blant annet kommuner): 2,5 millioner kroner
Bygge- og anleggskontrakter: 62,9 millioner kroner
Helse- og sosialtjenester og andre særlige tjenester: 8,7 millioner kroner

At grensene er felles, betyr at logikken du kan fra Norge gjelder i hele Europa: over EØS-terskelen ligger anbudene i TED, uansett land.

Der mange snubler

De tror grensene gjelder per år. En avtale på 450 000 i året over fire år er en avtale på 1,8 millioner. Det er over både den nasjonale terskelen og EØS-terskelen for statlige innkjøp. Den skal kunngjøres, ikke kjøpes direkte.
De tror EØS-anbud er «for store» for dem. 1,63 millioner over en avtaleperiode er ikke mye. Mange EØS-kunngjøringer er godt innenfor rekkevidde for små bedrifter.
De glemmer innkjøpene under terskel. Etter hevingen til 500 000 kunngjøres færre små innkjøp. De forsvinner ikke, de blir bare usynlige i databasene. Da må du være kjent hos innkjøperne før behovet oppstår.

Hva du bør gjøre

Sett opp anbudsvarsling som dekker både Doffin og TED, så fanger du både de nasjonale og de europeiske konkurransene. Merk deg de nye grensene fra 2026, og bruk dem når du vurderer markedet ditt: Ligger typiske kontrakter i faget ditt over eller under kunngjøringsgrensene? Det avgjør om du skal satse på databasene, på synlighet mot innkjøperne, eller begge deler.

Kort oppsummert

Terskelverdiene er trafikkreglene som bestemmer hvor anbudene havner: utenfor databasene, på Doffin, eller i hele Europa via TED. Kjenner du grensene, vet du hvor du skal lete. Vi i Cobrief tar gjerne en prat om hvordan du setter opp varsling som treffer der dine kontrakter faktisk kunngjøres.