Hva er
negativ kontraktsinteresse
Også kjent som: tillitsinteressen, tilbudskostnader
Negativ kontraktsinteresse er et erstatningsrettslig begrep som innebærer at en leverandør skal stilles økonomisk som om anbudskonkurransen aldri hadde funnet sted. I praksis betyr dette at leverandøren kan få dekket kostnadene ved å utarbeide og levere tilbudet — for eksempel utgifter til prosjektering, rådgivere og administrasjon.
Hvordan fungerer negativ kontraktsinteresse?
Retten til erstatning er hjemlet i anskaffelsesloven § 10, som slår fast at en leverandør har krav på erstatning for tap som følge av brudd på loven eller tilhørende forskrifter. For at erstatning for negativ kontraktsinteresse skal tilkjennes, må tre vilkår være oppfylt:
- Ansvarsgrunnlag: Det må foreligge et «tilstrekkelig kvalifisert brudd» på anskaffelsesreglene fra oppdragsgivers side. Etter Høyesteretts avgjørelse i Fosen-Linjen-saken (HR-2019-1801-A) gjelder denne normen for både negativ og positiv kontraktsinteresse.
- Årsakssammenheng: Leverandøren må vise at vedkommende ikke ville levert tilbud dersom feilen i konkurransegrunnlaget var kjent på forhånd.
- Økonomisk tap: De faktiske kostnadene ved deltakelse i konkurransen må dokumenteres.
Forskjellen fra positiv kontraktsinteresse
Mens negativ kontraktsinteresse dekker tilbudskostnader, dreier positiv kontraktsinteresse seg om tapt fortjeneste — altså den gevinsten leverandøren ville oppnådd dersom kontrakten var tildelt korrekt. Positiv kontraktsinteresse krever at leverandøren sannsynliggjør at vedkommende ville ha vunnet konkurransen om feilen tenkes borte. Verktøy som Cobrief hjelper leverandører med å identifisere relevante anskaffelser tidlig, slik at ressursene brukes på konkurranser der sjansene er reelle.
Hvem avgjør erstatningskrav?
Erstatning for negativ kontraktsinteresse tilkjennes av domstolene. KOFA kan uttale seg om vilkårene for erstatning er oppfylt, men har ikke myndighet til å idømme erstatning. Rettstilstanden er fortsatt i utvikling — Anskaffelsesutvalget foreslo i NOU 2024:9 presiseringer av ansvarsnormen, men forslagene ble ikke fulgt opp i Prop. 147 L (2024–2025) på grunn av EUs pågående revisjon av anskaffelsesdirektivene.
Negativ kontraktsinteresse er et viktig sikkerhetsnett som sørger for at leverandører ikke alene må bære kostnadene ved å delta i en konkurranse der oppdragsgiver har brutt regelverket.