informasjonsplikt

Informasjonsplikt i offentlige anskaffelser betyr at den som bestiller et oppdrag, skal informere i kontrakten om at arbeidstakere minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Plikten skal motvirke sosial dumping og sikre at arbeidstakere — også hos underleverandører — får de vilkårene de har krav på.

Hvordan fungerer informasjonsplikten?

Informasjonsplikten er regulert i forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett (2008), som gjelder for alle som bestiller tjenester i bransjer med allmenngjorte tariffavtaler — uavhengig av kontraktsverdi. Oppdragsgiver skal ta inn i kontrakten at leverandørens arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår som minst tilsvarer de allmenngjorte tariffavtalene. Plikten gjelder også nedover i leverandørkjeden: leverandøren har samme informasjonsplikt overfor sine underleverandører.

I tillegg følger det av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter at offentlige oppdragsgivere skal stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår ved kontrakter over 1,3 millioner kroner (stat) eller 2,05 millioner kroner (andre oppdragsgivere). Dersom det ikke finnes en allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om vilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for bransjen.

Informasjonsplikten i praksis

Informasjonsplikten henger tett sammen med to andre plikter:

• Påseplikt — hovedleverandøren skal påse at underleverandører faktisk etterlever kravene, gjennom systemer og rutiner for kontroll
• Dokumentasjonsplikt — leverandører og underleverandører skal på forespørsel legge frem dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår
• Språk og sikkerhet — for bygge- og anleggskontrakter gjelder også informasjonsplikt om språkferdigheter og sikkerhet etter byggherreforskriften §§ 19 og 19a

Informasjonsplikten er en sentral del av Norgesmodellen og de nasjonale seriøsitetskravene som trådte i kraft 1. januar 2024. Oppdragsgiver skal allerede i konkurransegrunnlaget opplyse om at kontrakten vil inneholde disse kravene. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å forstå hvilke kontraktsvilkår som gjelder i ulike konkurranser.

Informasjonsplikten er et av de viktigste virkemidlene mot sosial dumping i norske offentlige anskaffelser. Ved å pålegge bestillere å informere om arbeidstakernes rettigheter — og følge opp at kravene etterleves — bidrar den til et seriøst og rettferdig arbeidsliv.