høyrisikoprodukter

Høyrisikoprodukter er varer der det finnes omfattende dokumentasjon på systematiske brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Begrepet er sentralt i norske offentlige anskaffelser, der anskaffelsesloven § 5 pålegger oppdragsgivere å ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved innkjøp der det er risiko for brudd.

Hvordan identifiseres høyrisikoprodukter?

DFØ har utarbeidet Høyrisikolisten — et veiledende verktøy som kartlegger produktkategorier med dokumentert høy risiko for brudd på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner og nasjonalt arbeidsmiljølovverk. Risikovurderingen dekker hele verdikjeden, fra råvareuttak til ferdig produkt. Listen omfatter blant annet:

• Tekstiler, arbeidstøy og fottøy — risiko for tvangsarbeid og barnearbeid i land som Bangladesh, India og Kina
• IKT-produkter — høy risiko ved råvareutvinning og komponentproduksjon
• Bygg- og anleggsmaterialer — dokumenterte brudd ved utvinning og tilvirkning
• Mat og drikke — risiko i jordbruk og foredling i høyrisikoland
• Konfliktmineraler, kjemikalier, medisinsk utstyr, kontorrekvisita og leke- og idrettsutstyr

Høyrisikolisten er veiledende — oppdragsgivere må også gjøre egne risikovurderinger for produkter som ikke står på listen.

Krav og kontraktsvilkår

Ved anskaffelse av høyrisikoprodukter anbefaler DFØ og Etisk Handel Norge at oppdragsgivere tar inn spesifikke kontraktsvilkår som forplikter leverandøren og dens underleverandører til å sikre at varene er produsert i samsvar med ILOs kjernekonvensjoner og produsentlandets arbeidsmiljølovgivning. Leverandørene skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.

Dokumentasjon kan skje gjennom merkeordninger som Fairtrade, FSC, GOTS, Rainforest Alliance og TCO Certified. Oppdragsgivere bør varsle leverandørmarkedet tidlig om at slike krav vil stilles, for eksempel gjennom markedsundersøkelser og dialogmøter. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å identifisere konkurranser der krav til høyrisikoprodukter er sentrale.

Høyrisikoprodukter er et kjernetema i sosiale anskaffelser. Ved å kartlegge hvilke innkjøp som innebærer høy risiko og stille målrettede krav, kan offentlige virksomheter bidra til å fremme anstendige arbeidsforhold globalt — uten å begrense konkurransen.