høyrisikolisten

Høyrisikolisten er DFØs veiledende oversikt over produktkategorier der det er dokumentert systematisk høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden. Listen er et sentralt verktøy for oppdragsgivere som skal etterleve kravet i anskaffelsesloven § 5 om å ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.

Hvordan fungerer høyrisikolisten?

Listen dekker hele verdikjeden — fra råvareuttak til ferdig produkt — og inneholder ti produktkategorier: arbeidstøy, fottøy og tekstil, biler og kjøretøy, bygg- og anleggsmaterialer, IKT-produkter, kjemikalier, konfliktmineraler, kontorrekvisita, leke- og idrettsutstyr, mat og drikke, samt medisinsk utstyr. Risikovurderingen er basert på dokumentasjon fra blant annet ILO og FN om brudd på ILOs kjernekonvensjoner, FNs barnekonvensjon og nasjonal arbeidslovgivning i produksjonslandene.

Når en oppdragsgiver planlegger årets innkjøp, bør de først kartlegge hvilke anskaffelser som omfatter høyrisikoprodukter. Dersom produktet finnes på listen, anbefaler DFØ å ta inn etiske kontraktsvilkår som forplikter leverandøren og underleverandører til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper (UNGP) og OECDs retningslinjer.

Viktige elementer for leverandører

• Kontraktsvilkår: DFØ og Etisk Handel Norge har utviklet standardiserte etiske kontraktsvilkår for bruk i høyrisikoanskaffelser
• Dokumentasjonskrav: Leverandører kan dokumentere etterlevelse gjennom sertifiseringsordninger som Fairtrade, FSC, GOTS eller TCO Certified
• Kontraktsoppfølging: Oppdragsgiver følger opp gjennom egenerklæring, dokumentkontroll og ved behov fabrikkrevisjoner
• Veiledende, ikke uttømmende: Listen er et utgangspunkt — virksomheter må gjøre selvstendige vurderinger og konsultere kilder som Etisk Handel Norge

Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å identifisere anbud som stiller krav til sosiale anskaffelser og menneskerettighetshensyn.

Høyrisikolisten gir offentlige innkjøpere et konkret og praktisk grunnlag for å stille riktige krav i anskaffelser der risikoen for menneskerettighetsbrudd er størst. Ved å bruke listen som utgangspunkt for risikovurderingen bidrar oppdragsgivere til at offentlige midler ikke finansierer produksjon preget av tvangsarbeid, barnearbeid eller andre alvorlige overgrep.