varekontrakt

En varekontrakt er en kontrakt der det offentlige kjøper, leier eller leaser varer fra en leverandør. Definisjonen finnes i anskaffelsesforskriften § 4-1 og dekker alt fra kontormøbler og IT-utstyr til kjøretøy og medisinsk utstyr. Kontrakten kan også inkludere monterings- og installasjonsarbeid, så lenge varekjøpet utgjør hovedelementet.

Hvordan skiller en varekontrakt seg fra andre kontraktstyper?

I offentlige anskaffelser finnes tre hovedtyper kontrakter: varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. Skillet er viktig fordi det avgjør hvilke terskelverdier som gjelder og dermed hvor omfattende kunngjøringskravene blir.

For varekontrakter gjelder lavere terskelverdier enn for bygge- og anleggskontrakter. Den nasjonale terskelverdien er 1,3 millioner kroner, mens EØS-terskelverdien er 1,49 millioner kroner for statlige myndigheter og 2,3 millioner kroner for kommuner og andre oppdragsgivere. Til sammenligning er EØS-terskelverdien for bygge- og anleggskontrakter 57,8 millioner kroner.

Blandede kontrakter og klassifisering

Et vanlig spørsmål er hvordan kontrakten klassifiseres når den inneholder både vare- og arbeidselementer. Her gjelder hovedelement-prinsippet: det er kontraktens hovedformål som avgjør klassifiseringen.

KOFA har i flere saker behandlet dette:

• En kontrakt om kjøp av et driftskontrollsystem ble klassifisert som varekontrakt, selv om systemet skulle installeres og monteres (sak 2020/672)
• Kjøp av en brukt brakkerigg ble vurdert som ren varekontrakt fordi leverandøren ikke skulle utføre arbeid utover selve leveransen (sak 2019/741)

Feil klassifisering kan få alvorlige konsekvenser. Hvis en oppdragsgiver klassifiserer en varekontrakt som bygge- og anleggskontrakt, risikerer de å unnlate kunngjøring — noe som kan føre til gebyr for ulovlig direkte anskaffelse. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å finne relevante varekontrakter utlyst av offentlige oppdragsgivere og holde oversikt over frister og krav.

Korrekt klassifisering av kontraktstype er altså avgjørende for en lovlig anskaffelsesprosess. For leverandører betyr det at de bør forstå hvilken kontraktstype de tilbyr på, da dette påvirker reglene og prosedyrene som gjelder.