sosiale anskaffelser

Sosiale anskaffelser handler om at offentlige oppdragsgivere bruker sin innkjøpsmakt til å fremme sosiale mål. Det kan dreie seg om anstendige lønns- og arbeidsvilkår, inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet, respekt for menneskerettigheter i leverandørkjeden, og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Hvordan fungerer sosiale anskaffelser?

Anskaffelsesloven § 5 pålegger offentlige oppdragsgivere å ta hensyn til miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i sine innkjøp. I praksis betyr dette at sosiale krav kan stilles gjennom hele anskaffelsesprosessen — fra kravspesifikasjonen til tildelingskriteriene og kontraktsvilkårene.

For eksempel kan en kommune som kjøper renholdstjenester kreve at leverandøren sikrer tarifflønn for sine ansatte, begrenser antall ledd med underleverandører, og har lærlinger i arbeidsstokken. Disse kravene må ha tilknytning til det som leveres under kontrakten.

Norgesmodellen og seriøsitetskrav

Den såkalte Norgesmodellen innfører nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser, særlig innen bygg, anlegg og renhold. Blant kravene finner vi:

• Lønns- og arbeidsvilkår i henhold til allmenngjøringsforskrifter eller tariffavtaler
• Begrensning i underleverandørledd — som hovedregel maks to ledd
• Betaling via bank for all lønn og godtgjørelse
• Krav om lærlinger i relevante fag

Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å holde oversikt over anskaffelser der sosiale krav er sentrale, og forberede tilbud som oppfyller disse kravene.

Oppsummering

Sosiale anskaffelser er et viktig virkemiddel for å sikre et seriøst arbeidsliv og fremme sosial bærekraft gjennom offentlige innkjøp. Med tydelige lovkrav, Norgesmodellen og økt oppmerksomhet fra tilsynsorganer som KOFA, stilles det stadig høyere forventninger til at oppdragsgivere tar sosialt ansvar i sine innkjøp.