Hva er en
sosial merkeordning
Også kjent som: sosialt merke, sosial sertifisering
En sosial merkeordning er en tredjepartssertifisering som dokumenterer at varer er produsert under anstendige arbeidsforhold og med respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Ordningene bygger på fastsatte standarder — typisk forankret i ILOs kjernekonvensjoner — og verifiseres av uavhengige sertifiseringsorganer. Kjente eksempler er Fairtrade, Rainforest Alliance og UTZ.
Hvordan fungerer en sosial merkeordning?
Anskaffelsesforskriften § 15-3 (og § 8-6 for anskaffelser under EØS-terskelverdi) gir oppdragsgivere adgang til å kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon på at leveransen oppfyller sosiale krav. Bestemmelsen gjennomfører EU-direktiv 2014/24/EU artikkel 43 i norsk rett.
En oppdragsgiver som kjøper inn kaffe eller tekstiler kan for eksempel kreve at produktene er sertifisert med Fairtrade eller en tilsvarende sosial merkeordning. Kravet kan stilles i kravspesifikasjonen, brukes som tildelingskriterium, eller inntas som kontraktsvilkår.
For at oppdragsgiver lovlig kan kreve et bestemt merke, må merkeordningen oppfylle vilkårene i § 15-3:
- Merkekravene må ha tilknytning til leveransen
- Kravene skal være etterprøvbare og ikke-diskriminerende
- Merket skal være utviklet gjennom en åpen og gjennomsiktig prosedyre
- Sertifiseringen skal foretas av en uavhengig tredjepart
Godta tilsvarende merker
Oppdragsgiver plikter å godta andre merkeordninger som oppfyller tilsvarende merkekrav. Leverandører som ikke har det spesifiserte merket kan også dokumentere oppfyllelse på andre måter, for eksempel gjennom prøverapporter eller egenerklæringer. Dette sikrer likebehandling og hindrer at enkeltstående merkeordninger får monopol som inngangsport til offentlige kontrakter.
Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å oppdage anskaffelser der sosiale merkeordninger er et krav eller tildelingskriterium, slik at de kan forberede dokumentasjon i tide.
Oppsummering
Sosiale merkeordninger gir oppdragsgivere en effektiv måte å stille og kontrollere sosiale krav på — uten å måtte bygge opp egne kontrollmekanismer for hele leverandørkjeden. For leverandører som allerede er sertifisert, forenkler merket dokumentasjonsbyrden. Etter EU-domstolens Max Havelaar-avgjørelse (C-368/10) og innføringen av § 15-3, er det rettslig avklart at sosiale merker kan brukes i offentlige anskaffelser — forutsatt at vilkårene for åpenhet og likebehandling er oppfylt.