radikal innovasjon

Radikal innovasjon er nyskaping som representerer et fundamentalt brudd med eksisterende løsninger — i motsetning til inkrementell innovasjon, som innebærer gradvise forbedringer av det som allerede finnes. I offentlige anskaffelser handler det om å etterspørre løsninger som er helt nye for markedet, ikke bare oppgraderinger av dagens produkter og tjenester.

Hvordan skiller radikal innovasjon seg fra inkrementell?

Inkrementell innovasjon forbedrer det eksisterende steg for steg — for eksempel en ny versjon av et journalsystem med bedre brukergrensesnitt. Radikal innovasjon bryter derimot med etablerte systemer og krever helt ny teknologi, nye forretningsmodeller eller fundamentalt nye måter å levere tjenester på. Et norsk eksempel er Avinors samarbeid med Øveraasen om å utvikle førerløse brøytebiler for flyplasser — en løsning som ikke fantes i markedet fra før.

Ifølge Innovasjonsbarometeret fra Digdir er det meste av innovasjonsinnsatsen i norsk offentlig sektor knyttet til inkrementelle forbedringer. Virksomheter som satser på radikal innovasjon samarbeider imidlertid oftere med oppstartsselskaper og tar i større grad i bruk innovative anskaffelser.

Hvordan legge til rette gjennom anskaffelser?

For å åpne for radikalt nye løsninger bør oppdragsgiver beskrive behov fremfor detaljerte spesifikasjoner. Bruk av funksjonskrav gir leverandørene frihet til å foreslå løsninger som kanskje ikke ville blitt vurdert med en tradisjonell kravspesifikasjon. Markedsdialog tidlig i prosessen hjelper oppdragsgiver med å forstå hva som er teknologisk mulig.

Prosedyrer som innovasjonspartnerskap og konkurransepreget dialog er spesielt egnet når løsningen krever forskning og utvikling. Tildelingskriterier som vekter innovasjonsgrad og langsiktig verdi fremfor laveste pris er avgjørende for at radikale løsninger skal nå frem. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å oppdage konkurranser som etterspør innovative løsninger, slik at de kan posisjonere seg tidlig.

Radikal innovasjon i anskaffelser er krevende og innebærer høyere risiko enn inkrementelle forbedringer. Men for å løse komplekse samfunnsutfordringer — innen klima, helse eller digitalisering — er det ofte nettopp de radikale grepene som gir størst langsiktig verdi for offentlig sektor og innbyggerne.