opsjon

En opsjon i offentlige anskaffelser er en avtalt rett, men ikke plikt, for oppdragsgiver til å forlenge en kontrakt eller bestille tilleggsytelser på vilkår fastsatt på forhånd. Opsjoner gir fleksibilitet til å tilpasse kontrakten etter behov, uten å måtte gjennomføre en helt ny anskaffelse.

Hvordan fungerer en opsjon?

En opsjon bygges inn i konkurransegrunnlaget og kontrakten allerede før konkurransen lyses ut. For eksempel kan en kommune inngå en treårig avtale om rengjøringstjenester med opsjon på ett pluss ett års forlengelse. Dersom kommunen er fornøyd med leveransen, kan den velge å utløse opsjonen — men er ikke forpliktet til det.

Leverandøren på sin side er bundet av opsjonsvilkårene. Hvis oppdragsgiver velger å utløse opsjonen, må leverandøren levere på de avtalte betingelsene. KOFA har i sak 2006/148 slått fast at selve beslutningen om å utløse eller ikke utløse en opsjon faller utenfor anskaffelsesreglenes virkeområde.

Viktige regler for opsjoner

• Opsjoner må fremgå av anskaffelsesdokumentene — de kan ikke legges til i etterkant
• Verdien av opsjoner skal medregnes i den totale kontraktsverdien ved beregning av terskelverdier, jf. anskaffelsesforskriften § 5-4
• Opsjonsperioden teller med i kontraktens totale varighet — en kontrakt på 2 år med 2 års opsjon er en 4-årskontrakt
• Rammeavtaler kan som hovedregel ikke vare lenger enn fire år inkludert opsjoner
• Utgåtte opsjoner gir ingen rett til å fortsette kjøp — dette kan utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse

DFØ anbefaler at virksomheter vurderer om opsjon skal utløses senest 12 måneder før kontrakten utløper. Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å holde oversikt over kontraktsfrister og nye muligheter når opsjoner nærmer seg utløp.

En opsjon er et viktig verktøy i kontraktsstrategien som gir begge parter fleksibilitet. For oppdragsgiver betyr det mulighet til å videreføre gode avtaler, mens leverandøren får sjansen til å bygge et lengre kundeforhold — men uten garanti for at opsjonen faktisk utløses.