offentligrettslig organ

Et offentligrettslig organ er en virksomhet som ikke er en del av staten, en kommune eller en fylkeskommune, men som likevel må følge reglene om offentlige anskaffelser. Typiske eksempler er helseforetak, NRK, Innovasjon Norge og Enova. Selv om virksomheten er organisert som et aksjeselskap eller en stiftelse, kan den altså være omfattet av anskaffelsesregelverket.

Hvordan avgjøres det om en virksomhet er et offentligrettslig organ?

Etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 1-2 må tre vilkår være oppfylt samtidig:

• Tjene allmennhetens behov: Virksomheten må være opprettet for å ivareta allmennhetens behov, og den kan ikke ha industriell eller forretningsmessig karakter. Tenk på det som skillet mellom virksomheter som utfører samfunnsoppgaver og de som primært er ute etter profitt.
• Eget rettssubjekt: Virksomheten må være organisert som en selvstendig juridisk enhet med eget organisasjonsnummer — for eksempel et aksjeselskap, interkommunalt selskap eller en stiftelse.
• Tilknytning til det offentlige: Minst ett av disse kriteriene må være oppfylt: virksomheten er hovedsakelig finansiert av det offentlige, det offentlige har ledelsesmessig kontroll, eller over halvparten av styremedlemmene er oppnevnt av offentlige myndigheter.

Hvorfor er dette viktig?

Spørsmålet om en virksomhet er et offentligrettslig organ har stor praktisk betydning. Hvis vilkårene er oppfylt, må virksomheten kunngjøre sine innkjøp på Doffin og følge prosedyrereglene — uavhengig av om den er organisert som et privat selskap. KOFA har behandlet flere saker der virksomheter feilaktig har antatt at de ikke var omfattet av regelverket.

Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å identifisere og følge med på kunngjøringer fra offentligrettslige organer, slik at ingen relevante konkurranser går under radaren.

Et offentligrettslig organ befinner seg i skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor. Begrepet sikrer at virksomheter med sterk offentlig tilknytning ikke kan omgå anskaffelsesreglene ved å organisere seg som et privat rettssubjekt. For leverandører betyr det et bredere marked av potensielle oppdragsgivere.