Hva er en
innovasjonsvennlig anskaffelse
Også kjent som: innovasjonsvennlig innkjøpspraksis, innovasjonsvennlig innkjøp
En innovasjonsvennlig anskaffelse er en anskaffelse som legger til rette for og oppfordrer til innovative løsninger, uten at innovasjon er et absolutt krav. Kjente hyllevareløsninger kan fremdeles dekke minimumskravene, men oppdragsgiver tar aktive grep for at bedre og mer nyskapende løsninger skal ha mulighet til å vinne frem.
Hvordan fungerer en innovasjonsvennlig anskaffelse?
Mens en innovativ anskaffelse handler om å kjøpe noe helt nytt, handler en innovasjonsvennlig anskaffelse om måten konkurransen gjennomføres på. Oppdragsgiver bruker fire sentrale virkemidler:
- Behovskartlegging: Identifiser hva virksomheten faktisk trenger, i stedet for å gjenbruke gamle spesifikasjoner. Still spørsmålet «Hvilket problem skal løses?» fremfor «Hvilket produkt skal vi kjøpe?»
- Markedsdialog: Gjennomfør leverandørmøter og dialogkonferanser i forkant for å forstå hva markedet kan levere og hvilke nye løsninger som finnes.
- Funksjonskrav: Beskriv ønsket resultat og ytelse i stedet for å detaljspesifisere løsningen. Det gir leverandørene frihet til å foreslå nye tilnærminger.
- Kvalitetsfokuserte tildelingskriterier: Vekt kvalitet, innovasjonsgrad og livssykluskostnader høyt, slik at nye løsninger kan konkurrere med etablerte alternativer.
Hvilke prosedyrer kan brukes?
Det er ingen begrensning i hvilke anskaffelsesprosedyrer som kan brukes. En åpen anbudskonkurranse med åpne funksjonskrav kan være innovasjonsvennlig, men prosedyrer som konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog gir ekstra rom for dialog underveis. Dersom behovet krever utvikling av en helt ny løsning, kan innovasjonspartnerskap være mer egnet.
Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å fange opp innovasjonsvennlige konkurranser tidlig, slik at de rekker å forberede et gjennomarbeidet tilbud som utnytter handlingsrommet oppdragsgiver har åpnet.
Innovasjonsvennlige anskaffelser krever ikke store ressurser eller spesialprosedyrer — det handler om å gjøre bevisste valg i planleggingsfasen. Ifølge DFØ brukte under 0,5 prosent av alle utlysninger mellom 2018 og 2022 innovasjonsvennlige prosedyretyper, noe som tyder på et stort uutnyttet potensial i norsk offentlig sektor.