forsyningsforskriften

Forsyningsforskriften er regelverket som styrer innkjøp i forsyningssektorene — det vil si vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. Forskriften implementerer EU-direktiv 2014/25/EU i norsk rett, og gir oppdragsgivere i disse sektorene egne regler som er mer fleksible enn den ordinære anskaffelsesforskriften (FOA).

Hvordan fungerer forsyningsforskriften?

Forskriften gjelder når oppdragsgivere inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter knyttet til forsyningsaktiviteter med en anslått verdi på minst 100 000 kroner ekskl. mva. Det avgjørende er hvilken aktivitet anskaffelsen knytter seg til — ikke hvem oppdragsgiveren er.

Aktivitetene som er dekket inkluderer forsyning av gass og varme, elektrisitet, drikkevann, transporttjenester, havner og lufthavner, samt posttjenester. Dersom en kommune for eksempel kjøper inn materiell til kollektivtransport, er det forsyningsforskriften som gjelder — selv om kommunen ellers bruker anskaffelsesforskriften for sine øvrige innkjøp.

Forskriften gjelder for de samme oppdragsgiverne som FOA — statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter — men omfatter i tillegg offentlige foretak og virksomheter som utøver forsyningsaktivitet basert på enerett eller særrett.

Hva skiller forsyningsforskriften fra FOA?

Den viktigste forskjellen er fleksibilitet. I motsetning til FOA, er det alltid tillatt å bruke forhandling etter forutgående kunngjøring i forsyningsforskriften. I praksis er forhandlinger mer regelen enn unntaket.

EØS-terskelverdiene er også vesentlig høyere enn i anskaffelsesforskriften:

• Vare- og tjenestekontrakter: 4,6 millioner kroner
• Bygge- og anleggskontrakter: 57,8 millioner kroner
• Særlige tjenester: 10,4 millioner kroner

(Gjeldende EØS-terskelverdier for 2024–2026, ekskl. mva.)

Fra 1. januar 2024 stilles det også krav til at klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent av tildelingskriteriene, på lik linje med anskaffelsesforskriften.

Verktøy som Cobrief gjør det enklere å følge med på anbud som kunngjøres under forsyningsforskriften, slik at leverandører kan oppdage muligheter i forsyningssektorene.

Forsyningsforskriften dekker en betydelig del av det norske innkjøpsmarkedet innen infrastruktur og samfunnskritiske tjenester. For leverandører som ønsker å levere til vann-, energi- eller transportsektoren, er det viktig å kjenne disse reglene og vite at de skiller seg vesentlig fra det ordinære anskaffelsesregelverket.