b-krav

Et b-krav er et krav i en kravspesifikasjon som ikke er absolutt, men som evalueres og poengsettes i konkurransen. I motsetning til a-krav (absolutte krav) som må oppfylles for at et tilbud ikke skal bli avvist, er b-krav ønskede egenskaper der leverandørene kan score ulikt avhengig av hvor godt de svarer på kravet.

Hvordan fungerer b-krav?

Når en oppdragsgiver utarbeider en kravspesifikasjon, deles kravene vanligvis inn i to hovedkategorier:

• A-krav (absolutte krav / skal-krav): Minstekrav som må oppfylles. Tilbud som ikke møter disse, blir avvist. Eksempel: leverandøren må ha gyldig HMS-egenerklæring.
• B-krav (bør-krav / evalueringskrav): Ønskede krav som evalueres og poengsettes. Leverandører som oppfyller disse i større grad, scorer høyere. Eksempel: at løsningen har integrasjon med et bestemt fagsystem.

Etter at b-kravene er definert, grupperes de inn under tildelingskriteriene. Hvert tildelingskriterium kan inneholde flere b-krav, og vektingen mellom kriteriene bestemmer hvor mye hvert b-krav teller i den samlede evalueringen.

Hvorfor er skillet mellom a-krav og b-krav viktig?

Å finne riktig balanse mellom a-krav og b-krav er avgjørende for en vellykket anskaffelse:

• For mange a-krav kan begrense konkurransen unødvendig, fordi færre leverandører klarer å oppfylle alle absolutte krav
• For mange b-krav kan gjøre evalueringen uoversiktlig og vanskelig å gjennomføre objektivt
• Gode b-krav er målbare, relevante for behovet, og formulert slik at leverandørene kan differensiere seg

Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å identifisere hvilke b-krav som veier tyngst i en konkurranse, slik at tilbudet kan rettes inn mot det oppdragsgiver vektlegger mest.

Et gjennomtenkt sett med b-krav gir oppdragsgiver fleksibilitet til å velge det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, samtidig som leverandørene får mulighet til å vise sine styrker. Jo tydeligere b-kravene er formulert, desto enklere blir det å skrive et målrettet tilbud og å gjennomføre en rettferdig evaluering.