anskaffelsesloven

Anskaffelsesloven (LOA) er den overordnede norske loven som regulerer offentlige anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Loven er en rammelov som fastsetter formål, grunnleggende prinsipper og håndhevingsregler, mens de detaljerte prosedyrereglene finnes i anskaffelsesforskriften. Gjeldende lov er fra 17. juni 2016 og trådte i kraft 1. januar 2017.

Hvordan fungerer anskaffelsesloven?

Loven gjelder for alle oppdragsgivere — statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt offentligrettslige organer. Den kommer til anvendelse for anskaffelser med en verdi over 100 000 kroner ekskl. mva.

Lovens formål (§ 1) er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at det offentlige opptrer med integritet. De grunnleggende prinsippene (§ 4) krever at anskaffelser skal baseres på konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Disse prinsippene gjelder på tvers av alle prosedyrer og terskelverdier.

Loven gjennomfører tre EU-direktiver (2014/23/EU, 2014/24/EU og 2014/25/EU) i norsk rett gjennom EØS-avtalen, noe som sikrer at norske regler er i tråd med det europeiske anskaffelsesregelverket.

Lovens viktigste bestemmelser

• Formål (§ 1): Effektiv ressursbruk og offentlig integritet — regelverket skal forhindre korrupsjon og kameraderi
• Virkeområde (§ 2): Gjelder alle offentlige myndigheter og offentligrettslige organer
• Grunnleggende prinsipper (§ 4): Konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet
• Samfunnshensyn (§ 5): Krav om lønns- og arbeidsvilkår, klima og miljø, og sikkerhet og beredskap
• Håndhevelse (§§ 8–12): KOFA behandler klager, domstolene kan kjenne kontrakter ugyldige ved regelbrudd

Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å forstå hvordan lovens krav påvirker konkrete anbudskonkurranser, og holde oversikt over anskaffelser der prinsippene er spesielt relevante.

Anskaffelsesloven er rammeverket som hele det norske anskaffelsesregelverket hviler på. Mens FOA gir de detaljerte spillereglene, er det loven som setter retning og sikrer at offentlige innkjøp skjer på en rettferdig og tillitvekkende måte. For leverandører betyr det at lovens prinsipper alltid gjelder — uavhengig av anskaffelsens størrelse eller prosedyre.