Anne Buan: Tilbudet ditt er juridisk bindende, uansett om KI har skrevet det

Hva skjer juridisk når KI-genererte tilbud møter et regelverk som krever likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet? Det var det sentrale spørsmålet da Anne Buan, partner og advokat i CMS Kluge, entret scenen på Cobriefs frokostseminar 19. mars. Med lang erfaring fra offentlige anskaffelser innenfor IT og teknologi, på både leverandør- og oppdragsgiversiden, ga hun en nøktern, men viktig gjennomgang av de juridiske fallgruvene som allerede begynner å materialisere seg.

Flere tilbud, men også mer støy

Anne startet med å anerkjenne de positive sidene: KI senker terskelen for å levere tilbud, noe som gir flere og ofte bedre tilbud i konkurransen. Det har vært altfor mange konkurranser som kun mottar ett tilbud, og her er KI en positiv kraft.

Men medaljen har en bakside. Med flere tilbud av jevnere kvalitet blir det betydelig vanskeligere for innkjøpere å skille mellom leverandørene. Og for advokater betyr det flere tilbud med feil, uklarheter og selvmotsigelser, som igjen skaper kompliserte juridiske vurderinger rundt avvisning og avklaring.

Anne var spesielt oppmerksom på risikoen fra internasjonale leverandører som stoler blindt på KI-genererte tilbud uten tilstrekkelig forståelse av norsk anbudstradisjon. Det kan fort bli, som hun uttrykte det, «mye suppe».

Tilbudet ditt er bindende, punktum

Den kanskje viktigste påminnelsen fra foredraget var denne: Uavhengig av om KI har hjulpet deg med å skrive tilbudet, er du juridisk bundet til å oppfylle kontrakten. Hvis du kommer i erstatningsansvar fordi tilbudet inneholdt feil, kan du ikke forvente å kreve erstatning fra KI-leverandøren. Anne oppfordret alle til å sjekke vilkårene, for ingen KI-verktøy tar ansvar for innholdet de genererer.

Internkvalitetssikring med mennesker involvert er derfor viktigere enn noen gang.

Evalueringen vil dreie mot det verifiserbare

Anne spådde en tydelig retningsendring i hvordan offentlige innkjøpere vil evaluere tilbud fremover. Når tekstbaserte tilbud blir jevnere, vil fokuset sannsynligvis dreie mot verifiserbare forhold: godkjenninger, sertifiseringer, dokumenterte resultater. Hun ser også for seg mer bruk av demonstrasjoner, piloter, case-oppgaver og intervjuer, altså at innkjøpere i større grad vil se leverandørene i aksjon, fremfor å basere seg på tekst alene.

I tillegg tror hun vi vil se strammere kvalifikasjonskrav og mer utvelgelse for å begrense antall tilbud som skal evalueres, særlig i forhandlede prosedyrer.

Nye typer klagesaker på horisonten

Som advokat ga Anne også et innblikk i hva fremtidens tvister kan handle om. Hun pekte på flere nye problemstillinger: feil og selvmotsigelser i KI-genererte tilbud som fører til avvisning, krav om at oppdragsgiver må verifisere tilbudsinnhold, leverandører som kommer i kontraktsbrudd fordi de har tilbudt noe de ikke kan levere, og etter hvert påstander om feil, bias eller hallusinering i KI-baserte evalueringer.

Et spesielt interessant scenario er hva som skjer når en oppdragsgiver legger opp til automatisert evaluering, men velger å overprøve resultatet, og hvilke juridiske konsekvenser det kan få.

Forretningshemmeligheter på avveier

Anne avsluttet med en advarsel som også Christian Martinsen hadde vært inne på: Risikoen for at forretningshemmeligheter havner i åpne KI-modeller. Leverandører med viktige forretningshemmeligheter bør tenke nøye gjennom om de tør å legge dette inn i tilbud som potensielt kan bli behandlet i systemer uten tilstrekkelig konfidensialitet.

Anne Buan er partner og advokat i CMS Kluge, med spesialkompetanse innenfor offentlige anskaffelser og IT. Hun holdt foredrag på Cobriefs frokostseminar 19. mars 2026.